08.02.2020: Gylne Løwe arrangementet på Krigsskolen: Som vi fikk høre i Oslo Militære Samfund (OMS) 20.01.2020, må Forsvaret uansett hvilket alternativ politikerne velger nå framover, øke antall personell for å få organisasjonen til å gå rundt, og det skjønte vi da vi besøkte Gylne Løwe nå: Da flere av oss gikk KS på Linderud midt på 80-tallet var vi på det meste et øyeblikk 209 kadetter. Nå er KS enda større. Og kadettene? Jo, vi må nok innrømme at de framstår som flinkere og bedre enn det vi var for ca 35år siden: Bare cabaret’en gikk mange ganger utenpå det vi hadde, og det samme gjaldt selve ridder-slagningen. Utrolig gode forberedelser og tilsvarende gjennomføring…

Selv om likhetene mellom 80-tallets KS og nåværende KS forsåvidt fortsatt er tilstede, ble vi meget imponert over hvor mye arbeid man fortsatt legger i å stadig videreutvikle utdanningen. Selv om utviklingen hele tiden har gått sin gang, tar det alltid noe tid før kadettene kommer ut som offiserer og får påvirket resten av organisasjonen gjennom arbeid i sine tjenestestillinger. Vi har de siste to årene flere ganger pekt på en helt utrolig god stå-på vilje og stå-på ånd blant Forsvarets personell rundt om, og vi skjønner nå etter besøket på Linderud litt mer av hvor alt dette kommer fra: Krigsskolen har alltid vært en meget god skole, men så god som den er nå har den trolig aldri vært. Og man får bekreftet dette ved samtale med kadettene: Da vi dagen etter inntok frokost i messa, var ikke kadettene lenger opptatt av gårsdagens fest. Den var allerede for passé å regne, og det var fag og taktiske problemstillinger man drøftet. Man tillater seg selvsagt å markere tradisjoner som f.eks den Gylne Løwes Orden, skoleball mv – og gjør det på en meget imponerende måte. Men – effektivitet og ressurs-utnyttelse i tillegg til den evige oppgave om å løse oppdraget og ta vare på sine menn, har de siste årene fått nye angrepsvinklinger gjennom utdanningen. Kadettene får etter det vi erfarer tidvis flere helt umulige oppdrag, slik at en vanskelig praktisk virkelighet som de ofte møter når de uteksamineres til å tjenestegjøre ute i bruket senere, blir oppfattet som enklere og fullt ut håndterbar. Og denne solide grunnholdningen som innarbeides i de unge menn og kvinner, sitter etterpå så godt i og så lenge, at man nesten kan si at de er blitt grønne i ryggraden. Vi ble vel litt grønne i ryggraden på 80-tallet vi også, men ikke så mye og så effektivt som man blir på Linderud idag etter det vi erfarer.

Tidligere het det seg at man bare ved å kaste et blikk på vakta i en avdeling kunne trekke konklusjoner om hva slags kvalitet avdelingen hadde, og det stemte faktisk i svært mange tilfeller. Tilsvarende erfarer vi nå etter å ha besøkt Gylne Løwes Orden, at det som foregår på Krigsskolen nå er av ypperste kvalitet, og at man bokstavelig talt klatrer oppover i utdannings-kvalitetens flaggstang, mens man bygger stangen høyere samtidig som man klatrer. En honnør til alle som er med på å gjøre Krigsskolen så god som den er, og takk til kadettene for det flotte arrangementet de arrangerte, og som vi også fikk være med på! Veldig bra! Og for ordens skyld: Vakta på KS var også meget bra (Mer om besøket kommer i NAT nr 1-2020).