Skibladner-tur nr 2 av 3 – 03.08.2021
Litt skeptiske da vi kjørte gjennom mørke skyer rundt Nittedal og Hakadal, forbi Lygnaseter og inn i tunge regnbyger etter det. Men som ved et mirakel forsvant de sorte feltene på sjakkbrettet, og det skulle bli flott vær resten av dagen. Manges våte drøm om Laks og jordbær gikk i oppfyllelse idag, og det var utrolig flott å få båtens fineste måltid i Stjerten (akter-salongen).

For de som ikke vet det, så kan man velge å spise ombord eller ikke, MEN man kan ikke velge om man skal ha frokost eller middag. Type måltid man kan velge mellom, avhenger av hvilken avgang du går på. Avganger før 1200 får man bare frokost hvis man vil spise, og avganger etter 1200 får man kun middag. (Og vaffel i kiosken da). Så når vi etter bønner fra Sørlandet omegn om å legge opp et par turer senere på dagen enn “den vanlige 0930-turen”, så ble det altså “langstrekka” fra Gjøvik 1240 opp til Lillehammer og ned igjen til Gjøvik kl 1730.

Salutten ombord ble avskutt i det vi fikk servert jordbær og fløte med melisdryss, og det ble kunngjort over høytaleren at salutten ble avskutt til ære for Artilleriets offisersforening som er 125 år i år. Ellers nydelig utsikt på omkringliggende landskap hele veien, og artig å se hvor elegant, lynraskt og presis betjeningen arbeidet. Alle glass blir inspisert før ny bordsetting, og etter at alt er dekket på tas det en siste runde for å sjekke at også all finish og innretting av tallerkner, bestikk mv er bra. Det samme mht plassering av glass og annet, for her må alt være perfekt for å holde omdømmet oppe. Veldig bra! En stor takk også til kokken for et utsøkt måltid som han utrolig nok klarer å trylle fram fra et kjøkken som ikke er veldig mye større enn på en gammel Kobben-ubåt(!)

Etter Lillehammer der Skibladner nå legger til ved gamle Svanen restaurant (som dessverre er lagt ned) var det ny bordsetting, og straks det roet seg litt var vi heldige og fikk vi komme ned i motor-rommet som ligger like ved siden av skipets postkasse. På den ene siden av leideren ned dit lå det store drivstoff-tanker, og på den andre siden lå det 606 hester sterke vidunderet som en gang gjorde Mjøsas hvite svane til det raskeste passasjerskipet i Norge. Dvs – det var dengangen. Pga stor slitasje ved så stort effekt-uttak, ble motoren skalert ned til “bare” 400 hester, som den har hatt siden. Takk til maskinsjef Arne Ulveseter for en grundig og god orientering. Forøvrig takk også for et hyggelig møte med journalist Elisabeth Groseth som vi hadde et kort møte med.